Hva røyken gjorde
Det var ikke så vilt som det høres ut. Røyken steg opp og la seg i et lag under taket, mens luften holdt seg renere nede ved gulvet, der folk satt og sov. Derfor var takene lave og vinduene små.
Røyken slapp ut gjennom en åpning i taket eller gjennom et lite vindu som ble åpnet mens det ble fyrt. Vanligvis fyrte man én gang i døgnet, og mesteparten av dagen var det ikke lenger røyk i huset.
Hvorfor piper likevel tok over
En pipe var dyr: Det trengtes murstein, en fagkyndig håndverker og vedlikehold. Så lenge huset bare hadde ett rom, var fordelene ikke åpenbare. Da flere rom, høye tak og møbler kom til, ble soten et problem, mens varmen ble en løselig utfordring.
Overgangen tok flere hundre år og spredte seg ovenfra og ned: først i byene og blant de velstående, deretter på landsbygda. Noen steder fortsatte man å fyre uten pipe helt inn på 1900-tallet, ikke på grunn av fattigdom, men av vane og for å spare ved.
Men denne metoden hadde en pris. Konstant innånding av røyk skadet faktisk lungene og øynene, og det skrev samtidige også om. Selv i dag lager millioner av mennesker mat innendørs over åpen ild verden over.
Derfor er temaet fortsatt aktuelt. Billige ovner som leder røyken ut, er en av de enkle løsningene som gir merkbare helsegevinster i fattige områder, og hele programmer er viet til dette.
Hvorfor fyrte man uten pipe?
Hvordan pustet man i et slikt hus?
Kilder
- Oppvarming uten pipe ga mer fullstendig utnyttelse av brenselvarmen, tørket konstruksjonene og beskyttet mot insekter, samtidig som det førte til betydelig forurensning av inneluften. Overgangen til ovner med pipe skjedde gradvis og hang sammen med endringer i boligenes planløsning og tilgangen på materialer
Neste i serien «Fortidens hverdagsliv»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
