Hvorfor et forbud gjør en bok populær

Det er det andre trinnet som gjør det meste av jobben. Selve meldingen om forbudet er en gratis annonse som havner i nyhetene. For de fleste forbudte bøker er det nettopp meldingen om forbudet som gjør at det store flertallet får vite om dem.

Det tredje trinnet forklares av reaksjonen på begrenset frihet. Når valget blir tatt fra deg, blir det du er blitt nektet, mer attraktivt - dette er beskrevet som en egen regelmessighet og testet på svært ulike ting, fra bøker til varer i butikker.

Den andre flisen er viktig for å gi et ærlig bilde. Oppblussingen er vanligvis kortvarig: Etter noen uker avtar interessen. På lang sikt begrenser forbud likevel tilgangen, særlig der det støttes av at bøkene fjernes fra biblioteker og skoler.

En kirkelig liste over forbudte bøker, som ble ført i flere århundrer, fungerte på lignende måte: Å havne på listen gjorde ofte forfatteren kjent. Forlag i andre land trykte slike bøker med vilje, fordi de visste at etterspørselen fantes.

Den samme mekanismen er også beskrevet i nyere historie under navnet på en effekt som oppsto etter et forsøk på å fjerne ett bilde fra nettet: Et søksmål trakk uforholdsmessig mye mer oppmerksomhet til bildet enn selve publiseringen gjorde.

Det finnes også motsatte eksempler som det snakkes sjeldnere om. En stille fjerning uten kunngjøring fungerer mer effektivt enn et høylytt forbud: Boken forsvinner bare fra salget og skolens pensum, og ingen oppblussing skjer.

Derfor mener sensurforskere at et støyende forbud er et tegn på svakhet, ikke styrke: Det viser at det ikke lyktes å fjerne innholdet ubemerket.

Dette fungerer ikke bare med bøker. Forsøk på å fjerne et innlegg, hemmeligstemple et dokument eller tvinge noen til å ta ned en sak fører jevnlig til at titalls ganger flere får vite om det enn de ellers ville ha lest det.