Hvilke bøker ble forbudt - og hvorfor

Den første anklagen var mot troen. Vatikanet førte sin egen liste over forbudte utgivelser i mer enn fire århundrer. Der havnet Galileis «Dialog», fordømt under rettssaken i 1633, bøker av Descartes og Hume, og Kants «Kritikk av den rene fornuft». Darwins «Artenes opprinnelse» kom derimot aldri på listen. Det var ikke vitenskap generelt som ble forbudt, men påstander som stred mot Kirkens forklaring på verden og menneskets plass i den.

Den andre anklagen var opprør: Tekster som kunne få leseren til å reise seg mot myndighetene, ble beslaglagt og noen ganger brent offentlig, som i Tyskland i mai 1933. Den tredje var uanstendighet, og den samsvarte best med tidens forestillinger om sømmelighet. I 1857 stilte den franske påtalemyndigheten ved Ernest Pinard to bøker for retten samtidig: «Madame Bovary» og «Ondskapens blomster». Flaubert ble frikjent, Baudelaire fikk bot og seks dikt ble strøket fra samlingen - forbudet mot dem ble først opphevet i 1949.

«Huckleberry Finns eventyr» ble tatt ned fra hyllene nesten straks etter utgivelsen: I mars 1885 mente bibliotekkomiteen i Concord at romanen var grov og bare egnet for slummen. Hundre år senere begynte boken å bli fjernet igjen - nå fra skolepensum, på grunn av et rasistisk skjellsord som gjentas mer enn 200 ganger i teksten.

Anklagene er motsatte, men motivet er det samme: å beskytte leseren mot skade. Det eneste som endrer seg, er hva som på det tidspunktet regnes som skade. Derfor forteller en liste over forbudte bøker mer om dem som laget den enn om bøkene på listen.

Du har sikkert lagt merke til at en strid om en bok i dag ikke starter i et departement, men i en skolechat eller på et møte i bibliotekstyret. Og en klage kommer sjelden fra noen som har lest boken og blitt opprørt: Oftere er det en ferdig liste med titler fra andres kampanje.

I fire århundrer ble den viktigste avgjørelsen tatt før trykking: En sensurinstans eller kirkelig kommisjon satte sitt stempel, og boken kom rett og slett ikke ut. Den nåværende bølgen fungerer motsatt - boken er utgitt, den blir diskutert etter utgivelsen, og avgjørelsen kan bestrides og boken settes tilbake på hyllen. Det betyr ikke at statlig sensur har forsvunnet: I mange land godkjenner en offentlig etat fortsatt listen over forbudte verk.

Og én ting til som de som lager lister, vanligvis angrer på. I 1960 tillot en britisk domstol at «Lady Chatterleys elsker» ble utgitt uten kutt - 200 000 eksemplarer av førsteopplaget ble solgt på én dag. Rettssaken fungerte som reklame.