Hvorfor en time med scrolling ikke gjør det lettere
Ensomhet handler ikke om «for få mennesker rundt deg», men om forskjellen mellom nærheten du ønsker deg, og den du har. Den fungerer som sult: et ubehagelig signal som får deg til å lete. Feeden svarer godt på spørsmålet «hva skjer med dem»: Du vet hvem som har flyttet, hvem som har skilt seg, og hvem som har vært på ferie. Men å vite noe om en person og å ha kontakt med personen er to forskjellige ting, så signalet forblir aktivt.
Passiv scrolling fører til sammenligning: Du ser utvalgte øyeblikk fra andres måneder og setter din egen vanlige tirsdagskveld ved siden av dem. Forskere skiller mellom passiv bruk, der du ser uten å svare, og aktiv bruk, der du skriver og avtaler noe. Den første gjør det i gjennomsnitt litt verre, den andre gjør ikke det. Effektene er små: Feeden gjør deg ikke ensom, men den trekker deg heller ikke ut av ensomheten.
Passiv scrolling skyver vanligvis humøret et halvt trinn ned, ikke ned i et hull. Ingenting vondt har skjedd, men du føler deg ikke bedre.
Når sosiale medier faktisk hjelper
Det finnes situasjoner der det å være på nett ikke er en erstatning for kontakt ansikt til ansikt, men den eneste tilgjengelige kanalen: når du flytter til et annet land, er i foreldrepermisjon med en baby, jobber nattskift eller har en sykdom som holder deg hjemme. Da holder meldinger liv i en forbindelse som ellers ganske enkelt ville blitt brutt. Kretsen av nære personer vokser likevel ikke: Antropologen Robin Dunbar fant ingen tegn til at lange kontaktlister på nett øker antallet personer du henvender deg til i en vanskelig stund.
Dusinvis av kjente ansikter foran øynene dine, men ikke én person som la merke til deg i det øyeblikket.
Ett navn, ett svar, og ensomhetssignalet får akkurat det det er ute etter.
Det handler ikke om tid, men om det fant sted en utveksling som var rettet personlig mot deg. I ett eksperiment ble studenter bedt om å begrense bruken av sosiale medier til omtrent 10 minutter per app per dag i tre uker, og ensomheten og nedstemtheten deres gikk ned.
Utvalget var lite og besto av studenter, så dette er ingen oppskrift for alle. Mekanismen er viktigere: Oppmerksomheten som ble frigjort, gikk til bestemte personer, ikke til alle på én gang. Du trenger ikke slå av feeden, det holder å la den føre deg til et navn.
Velg ett navn. Ikke «jeg skulle gjerne pratet med noen», men en person du allerede tenkte på i dag mens du bladde i feeden.
Svar vedkommende, ikke ut i tomrommet. I stedet for en liker, skriv to linjer om det du så: en reaksjon rettet til personen.
Avtal et tidspunkt. «Skal vi snakke sammen torsdag kveld?» En avtale gjør meldingsutvekslingen til noe som faktisk kommer til å skje.
Lukk feeden. Du har tatt steget. Mer scrolling tilfører ikke noe, men bringer sammenligningen tilbake.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Ensomhet»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Basert på forskning på passiv og aktiv bruk av sosiale medier (Verduyn et al., 2015-2017), et eksperiment med begrensning av studenters bruk av sosiale medier (Hunt et al., 2018) og Robin Dunbars arbeid med sosiale kretser på nett. Effektene på dette området er små og avhenger i stor grad av hvordan en person bruker feeden