Hvorfor tidevannet henger sammen med månen

Det mest forvirrende med tidevannet er den andre bulen, på siden som vender bort fra månen. Forklaringen er at det ikke er tyngdekraftens styrke i seg selv som betyr noe, men forskjellen i tiltrekning på ulike punkter på jorda.

Vannet på siden nærmest månen trekkes sterkere enn planetens sentrum og beveger seg framover. Sentrum trekkes sterkere enn vannet på den motsatte siden, så det vannet ser ut til å henge etter. Til slutt samler vannet seg på begge sider, mens det blir mindre vann langs sidene.

Fordi månen rekker å flytte seg langs banen sin i løpet av et døgn, blir syklusen litt lengre enn et døgn. Derfor forskyves tidevannet med omtrent 50 minutter hver dag, og tidevannstabeller beregnes separat for hver havn.

Sola skaper også tidevann, men det er omtrent halvparten så sterkt som månens, selv om sola trekker mye sterkere i jorda. Årsaken er avstanden: Forskjellen i gravitasjon mellom den nærmeste og den fjerneste siden er mindre for den fjerne sola.

Den tredje flisen viser at det ikke bare handler om månen. I åpent hav er stigningen mindre enn 1 meter, mens enorme verdier oppstår i bukter med en bestemt form, der bølgen får større fart og bygger seg opp, som vann i et kar som vugges fram og tilbake.

Når sola og månen står på linje, legges virkningene deres sammen, og tidevannet blir høyere. Når de står i rett vinkel, motvirker virkningene hverandre, og forskjellen i vannstand blir mindre. Derfor henger tidevannshøyden sammen med månens faser.

Tidevannet påvirker også landjorda: Jordskorpa hever og senker seg med titalls centimeter 2 ganger i døgnet. Du merker det ikke fordi alt rundt deg hever seg samtidig, men instrumenter kan registrere det.

Det finnes også en motsatt påvirkning. Tidevannsbølgen bremser jordas rotasjon litt, og et døgn blir omtrent 0,002 sekunder lengre per århundre. Månen fjerner seg samtidig sakte fra jorda, og dette måles ved hjelp av reflektorer som er etterlatt på overflaten.