Hvor mye penger vil du stole på at en fremmed får

Deltakerne ser ikke hverandre og spiller bare én gang. Den andre spilleren er ikke bundet av noe: Hun kan beholde alt uten at det får noen konsekvenser. Ut fra en streng beregning av egeninteresse burde den første spilleren ikke gi noe som helst.

I praksis blir det annerledes. I gjennomsnitt gir den første spilleren bort rundt halvparten, og den andre gir tilbake omtrent en tredjedel av det hun fikk. Dette gjentar seg i flere titalls land, selv om andelene varierer merkbart.

Den tredje søylen er nettopp grunnen til at spillet ble utviklet. Den viser forskjellen mellom modellen av et menneske som bare handler til egen fordel, og hvordan mennesker faktisk oppfører seg, med ekte penger.

Det som påvirker mest, er muligheten til å se partneren eller få vite noe som helst om henne. Selv et bilde eller en liten felles detalj øker beløpet som gis videre merkbart, selv om det ikke påvirker gevinsten på noen måte.

Den andre faktoren er landet og omgivelsene. Der tillitsnivået ifølge spørreundersøkelser er høyere, gir deltakerne mer i spillet. Sammenhengen er også tydelig mellom regioner i ett og samme land.

En egen historie handler om forsøk på å påvirke tillit ved å puste inn oksytocin. De første studiene ga et slående resultat som spredte seg i populærvitenskapelige artikler, men store gjentakelsesstudier bekreftet det ikke, og denne forskningslinjen behandles nå med forsiktighet.

Et annet funn gjelder forventninger. Beløpet som gis tilbake, forutsies best ikke av den andre spillerens personlighet, men av hvor mye hun fikk: Gavmildhet oppfattes som et tegn på tillit, og den besvares på samme måte.

Det finnes også en variant av spillet uten tredobling, der det ikke gir noe å gi bort. Der gir deltakerne merkbart mindre, og det er en viktig detalj: Tillit i eksperimenter bygger ikke bare på håpet om å få mer tilbake, men også på selve muligheten for felles gevinst.