Hvorfor empati tapper deg

Når noen i nærheten forteller om noe vondt, hører du ikke bare ordene. Hjernen fyller ut hvordan personen har det: Områder som reagerer på ubehag i din egen kropp, aktiveres også av andres opplevelser. Det er ikke den delen som skiller mellom hvor det gjør vondt, men den som gjør smerten uutholdelig.

Derfor kan en time med andres fortelling koste omtrent like mye som en time med din egen. Du løste ingen oppgaver og svarte ofte ikke engang, men likevel er du tom innen kvelden. Kroppen din tilbrakte denne timen som om det var du som hadde det vondt.

I eksperimenter fikk folk to sett med kort: De skulle enten beskrive personen på et bilde utenfra eller leve seg inn i personen. Det var ingen belønning eller vurdering knyttet til valget, men likevel valgte de innlevelse i omtrent en tredel av tilfellene. De forklarte at de lot være fordi det var vanskelig og fordi «jeg kommer ikke til å klare det». Utenfra kan det se ut som kulde, men egentlig handler det om en vurdering av innsatsen.

Da folk ble trent i å skille andres følelser mer presist, økte både det ubehagelige og aktiviteten i de samme «smerteområdene». Da de ble trent i medfølelse, ikke på å smelte sammen med den andre, men på å ønske personen godt og være nær, endret bildet seg: flere varme følelser og mer aktivitet i nettverk knyttet til tilknytning. Dette er små studier med korte kurs, hovedsakelig fra én forskergruppe: Mønsteret gjentar seg, men effektstørrelsen blir fortsatt undersøkt.