Veien fra sky til stjerne
En kald sky. Tynn gass og støv med en temperatur nær det absolutte nullpunktet. Den er stabil av seg selv.
Et dytt. En sjokkbølge fra en eksplosjon i nærheten eller en kollisjon mellom skyer forstyrrer balansen, og sammenpressingen begynner.
Sentrum blir varmere. Stoffet faller innover, og trykk og temperatur øker. Kimen til en framtidig stjerne dannes.
Reaksjonene starter. Ved flere millioner grader begynner fusjon av atomkjerner, og trykket innenfra stanser sammenpressingen.
Det andre steget forklarer hvorfor stjerner ikke blir født jevnt. En sky kan forbli uforandret i millioner av år, helt til et ytre dytt setter prosessen i gang. Ofte er dette en eksplosjon fra en stjerne i nærheten, og én stjernes død setter i gang dannelsen av andre.
Det fjerde steget er når det oppstår en likevekt som stjernen tilbringer mesteparten av livet i. Tyngdekraften trekker innover, mens trykket fra det varme stoffet skyver utover, og så lenge det finnes brensel, balanserer kreftene hverandre.
Massen avgjør alt
Hvis massen ikke er stor nok, starter reaksjonene ikke i det hele tatt: Det dannes et svakt lysende objekt som langsomt kjølner. Slike mislykkede stjerner finnes i stort antall, og de kalles brune dverger.
Massen avgjør også hvor lenge en stjerne lever, på en måte som går imot intuisjonen: Jo tyngre stjernen er, desto raskere bruker den opp brenselet sitt. De mest massive stjernene lever i millioner av år, mens små stjerner lever i hundrevis av milliarder, lenger enn universets nåværende alder.
Stjerner blir nesten alltid født i grupper: Én sky gir opphav til dusinvis eller hundrevis på én gang. Med tiden spres hopen, og stjerner som er født samtidig, sprer seg gjennom galaksen og mister forbindelsen med hverandre.
Det er umulig å observere en fødsel fra begynnelse til slutt: Prosessen tar hundretusenvis av år. I stedet finner forskere mange skyer og stjernekimer på ulike stadier og setter dem i rekkefølge, som filmruter.
Det hjelper også at støvet i skyene stenger ute synlig lys, men slipper gjennom infrarødt lys. Observasjoner i dette området gjør det mulig å se inn i en ugjennomsiktig sky og få øye på det som dannes der.
Hva setter i gang fødselen til en stjerne?
Hva avgjør en stjernes skjebne?
Kilder
- Stjerner dannes gjennom gravitasjonell kollaps av kalde molekylskyer, vanligvis utløst av en ytre forstyrrelse
- oppstart av termonukleære reaksjoner krever en masse på minst omtrent åtte hundredeler av Solens masse, og en stjernes levetid avtar når massen øker
Neste i serien «Stjerner»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 2 til i appen
