Hvilke kjente ting som ble oppfunnet ved en tilfeldighet

I august 1928 dro Alexander Fleming på ferie fra laboratoriet sitt i London og lot en stabel petriskåler med stafylokokkkulturer stå på bordet. Da han kom tilbake tidlig i september, så han mugg på én av dem, med en klar ring rundt: Der hadde bakteriene ikke vokst. Denne observasjonen førte senere til penicillin.

Flere tilfeldigheter spilte inn. En muggsoppspore kom mest sannsynlig inn fra laboratoriet etasjen under, der de arbeidet med sopp. Skålen ble ikke satt i en inkubator, men ble stående i romtemperatur. Og været i London ble først kjøligere, før det ble varmere igjen.

Det var nettopp denne rekkefølgen som ble avgjørende. På 1960-tallet prøvde bakteriologen Ronald Hare å gjenskape funnet og oppdaget at det ikke lot seg gjenta i varme: Stafylokokkene rakk å ta over hele skålen før muggen begynte å forstyrre dem. De kjølige dagene ga muggen et forsprang, og det ble varmere først etterpå.

Fleming beskrev observasjonen i 1929, og deretter skjedde det nesten ingenting på ti år. Et annet team i Oxford laget medisinen: De lærte å isolere og rense stoffet rundt begynnelsen av 1940-tallet, og masseproduksjonen var i gang mot slutten av krigen. Mellom den ødelagte skålen og ampullen lå omtrent 15 år med andres arbeid.

Tilfeldigheten har samme form i alle de tre historiene: Resultatet ble ikke som planlagt. Forskjellen ligger i hva personen gjorde etterpå. Mugg på petriskåler er vanlig og blir kastet hver dag; lim som fester for dårlig, blir laget regelmessig. Detaljene i disse historiene er først og fremst kjent gjennom selskapenes egne gjenfortellinger. Det var dette Pasteur mente allerede i 1854: Tilfeldigheten favoriserer det forberedte sinnet - en som allerede har et spørsmål i hodet som det merkelige kan svare på.