Ordet betyr «gudenes skjebne», ikke «skumring»
Norrønt ragnarǫk består av ragna - «gudenes» - og rǫk - «skjebne, dom, det som er bestemt». Bokstavelig er det loddet som er tildelt gudene. Et lignende ord, ragnarøkkr, betyr «gudenes skumring», og det var denne formen som slo rot i europeisk kultur - derav Wagners «Gudenes undergang». Én vokal gjør hele forskjellen: Skumring handler om at lyset langsomt svinner, mens skjebne betyr at slutten er skrevet inn i verden fra begynnelsen.
Vi vet alt dette fra 2 islandske bøker fra 1200-tallet: «Volvens spådom» i «Den eldre Edda» og Snorre Sturlasons «Den yngre Edda». De ble skrevet ned av kristne, mer enn 200 år etter at Island ble kristnet, og forskere diskuterer fortsatt hvor mye som er hedensk, og hvor mye som er hentet fra kristne fortellinger om endetiden. Selve handlingen er likevel sammenhengende og utfolder seg trinn for trinn.
Fimbulvinteren. 3 vintre på rad, uten sommer imellom. Sammen med kulden går slektsbåndene i oppløsning: bror vender seg mot bror.
Solen slukner. En ulv sluker solen, stjernene faller fra himmelen, jorden skjelver, og alle lenker brister.
Slaget på Vigrids slette. Heimdall blåser i hornet sitt. Odin dør i kjeften på ulven Fenris, mens Tor dreper Midgardsormen og faller av giften dens.
Ild og flom. Surt fyller verden med ild, og jorden synker under vannet.
Det begynner ikke med kamp, men med kulde: Først slutter verden ganske enkelt å tine. Noen forskere knytter dette bildet til minner om den kraftige avkjølingen på 500-tallet, da store utbrudd førte til at Nord-Europa manglet en normal sommer flere år på rad. Det er en hypotese: Det er mer enn 600 år mellom denne avkjølingen og nedskrivingen av myten.
Fimbulvinteren: 3 vintre på rad, uten sommer imellom
Alle verdens lag bryter sammen samtidig
Det er ikke bare gudene som dør. I eddadiktene beskrives verden som lagdelt: gudenes festning øverst, menneskenes verden i midten og de dødes verden nederst - kildene gir ikke noe fullstendig kart, og 3 lag er den vanlige rekonstruksjonen. Hele konstruksjonen faller sammen: Ulven sliter seg løs fra lenken, ormen stiger opp av havet, og ilden kommer fra sør. Grensene som holdt alt på plass, slutter å eksistere.
- Åsgard - guder
- Midgard - mennesker
- Hel - døde
Det mest uvante er at gudene kjenner slutten på forhånd. Derfor samler Odin falne krigere i Valhall: Han gjør en hær klar til en kamp hvis utfall allerede er blitt spådd for ham. Ingen prøver å avverge Ragnarok, ingen blir dømt, og rettskaffenhet redder ingen. Det er ikke en straff for verden eller en prøve, men noe som ganske enkelt vil skje.
Og slutten på myten er ikke tom. En ny, grønn jord stiger opp av havet, Balder vender tilbake, de overlevende gudene finner de gylne spillebrikkene sine i gresset, og 2 mennesker, Liv og Livtrase, kommer ut av lunden der de ventet ut brannen. Verden blir ikke utslettet - den går gjennom fullstendig ødeleggelse og begynner på nytt.
Hvorfor er Ragnarok ikke bare en endelig katastrofe?
Hva skiller Ragnarok fra straff for ugjerninger?
Kilder
- «Den eldre Edda», «Volvens spådom»
- Snorre Sturlasons «Den yngre Edda», Island, rundt 1220-årene. Om kristen påvirkning på disse tekstene - se kommentarene i akademiske utgaver av eddadiktene
Neste i serien «Norrøne myter»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
