Tilknytning er ikke et personlighetstrekk, men en forventning
Når du sier «jeg har en engstelig stil», kan det høres ut som en merkelapp for livet. Men forskere måler ikke en stil, men 2 skalaer: hvor redd du er for at en som står deg nær skal trekke seg unna, og hvor ubehagelig det er når den andre kommer for nær. De fire kjente navnene er hjørnene på et slikt kart, nyttige når man skal snakke om det. De fleste befinner seg et sted mellom dem, ikke i et hjørne.
Begge skalaene beskriver det samme - en forutsigelse. Du har testet den hundrevis av ganger: Hvis jeg sier at jeg har det vondt, hva skjer videre? Svarene har blitt til en standardforventning, og den slår inn før du rekker å tenke. Derfor kan den i prinsippet skrives om: Den er stort sett bygget av erfaringer, ikke medfødt.
Tilknytningsstilen formes i de første leveårene og endrer seg aldri etterpå.
I observasjoner som varte i 20 år, hadde klassifiseringen endret seg hos omtrent en fjerdedel av deltakerne innen voksen alder, og endringene kom oftere etter alvorlige hendelser i familien. I andre utvalg var ustabiliteten klart større; ingen viste full stabilitet.
Endringen går begge veier. Lange, stabile forhold der angsten din blir møtt rolig, beveger deg mot trygghet. Svikt, tap, et år ved siden av en uforutsigbar person beveger deg tilbake - og det er ikke et tilbakefall til «din egentlige stil», men den samme typen omskriving.
Forutsigelsen om en bestemt person endrer seg raskest
Du har en generell innstilling og en egen for hver du står nær. Med én sjekker du ikke mobilen, med en annen teller du minuttene. Det er ikke 2 stiler samtidig, men 2 ulike forutsigelser om 2 ulike personer. Den generelle innstillingen din ligger nærmere gjennomsnittet av dem, og derfor endrer den seg merkbart senere enn den enkelte.
Mekanismen er langsom. En forventning endrer seg når virkeligheten flere ganger på rad svarer annerledes enn du forutså. Én rolig samtale skriver ikke om noe - den havner blant unntakene.
Du svarte ikke på 2 timer.
Jeg var i et møte, mobilen lå i veska.
I mellomtiden rakk jeg å bestemme meg for at du var sint.
Jeg er ikke sint. Hvis jeg blir sint, sier jeg det med ord.
Da blir jeg roligere.
En slik scene avgjør ingenting i seg selv. Det som avgjør, er at det om en måned har blitt 10 av dem, og at tanken «han er stille - da er det over» slutter å være den første som dukker opp.
Hva endrer forventningen i tilknytning?
Hvorfor er du mer engstelig med én nær person enn med en annen?
Kilder
- 20-årig oppfølging av Waters og kolleger (2000) om stabilitet og endring i tilknytningsklassifisering
- arbeider av Fraley og kolleger om at en person har en generell innstilling og en egen for hvert nært forhold
Neste i serien «Tilknytningsstiler»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
