Hvorfor etterspørselen etter slaver aldri tok slutt
Vanlige varer metter markedet før eller siden: Du kjøper dem, og så trenger du ikke flere. Plantasjene fungerte annerledes. På sukkerøyene i Karibia og i Brasil døde folk raskere enn de ble født: utmattende arbeid, uvante sykdommer, og dessuten var det hovedsakelig unge menn som ble fraktet inn. Arbeidsstyrken fornyet seg ikke av seg selv, så tapene ble erstattet med nye kjøp - og etterspørselen tok aldri slutt.
Hvis du først og fremst så for deg slavehandelen som bomullsstatene i Sør-USA, er det bare en liten del av bildet. Omtrent 12,5 millioner mennesker ble satt om bord på skip, rundt 10,7 millioner nådde Amerika - og det store flertallet havnet ikke på bomullsplantasjer, men på sukker- og kaffeplantasjer i Karibia og Brasil.
Hvor havnet menneskene som ble fraktet over Atlanterhavet?
Det handlet ikke bare om eiernes brutalitet, men også om demografi. Der befolkningen etter hvert begynte å vokse av seg selv, ble import unødvendig. Der den ikke vokste, trengtes skip igjen og igjen - like lenge som plantasjene var i drift.
Gevinsten var spredt over tre kontinenter
Det var ikke bare kapteiner som drev handelen. Vanlige europeiske verksteder laget tekstilene, metallvarene og geværene som ble brukt i byttehandelen. Lokale afrikanske stater og mellommenn leverte fanger til kysten: Europeere dro sjelden langt inn på kontinentet, og det var ikke de som sto for fangstene eller frakten til kysten. Og havner, skipsverft og forsikringsvirksomhet var avhengige av returlasten - sukker, kaffe og tobakk.
Omtrent 8 av 10 som ble fraktet, ble satt om bord på skip etter 1700
Maskinen gikk altså ikke tom for damp mot slutten: De største tiårene kom på slutten av 1700-tallet, bare noen få år før Storbritannias forbud i 1807. Næringen var lovlig - med kontrakter, forsikring og domstoler - og å trekke seg ut alene betydde ganske enkelt å gi sin andel til en konkurrent.
Det blir ofte sagt at den hadde utspilt sin rolle. Dataene peker heller i motsatt retning: Da forbudet kom, ga handelen fortsatt gevinst, og det kostet Storbritannia dyrt å avslutte den - i flere tiår etterpå avskjærte den britiske marinen utenlandske skip utenfor Afrikas kyst. Diskusjonen har pågått siden 1940-tallet og er fortsatt ikke avgjort, men vekten ligger nå hos dem som mener at avskaffelsen var en politisk beslutning, ikke et resultat av tap.
«Slavehandelen tok slutt fordi den sluttet å lønne seg» - svake bevis
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Slavehandel»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Estimater over antall reiser og mennesker: databasen Slave Voyages (Trans-Atlantic Slave Trade Database). Debatten om årsakene til avskaffelsen: Eric Williams, «Capitalism and Slavery» (1944), og Seymour Drescher, «Econocide» (1977)