Å bli med deles opp i små «ja»
Ingen sier ja til å bli med i en sekt. Du sier ja til å komme på et gratis kurs, bli værende til middag, dra bort en helg med nye bekjente som av en eller annen grunn er så glade for akkurat deg. Det er ikke sikkert de snakker om læren i det hele tatt de første ukene: først får du oppmerksomhet og tilhørighet, forklaringen på verden kommer senere.
Deretter er hvert steg litt større enn det forrige og virker logisk hver for seg: vie lørdagene til gruppen, ta på deg en oppgave, flytte nærmere, se de gamle vennene dine sjeldnere - de forstår jo uansett ikke. Psykologer kaller dette konsistensprinsippet: Når en person har tatt et lite steg, forklarer hun det for seg selv som sitt eget valg, og det neste blir lettere. I denne rekken finnes det rett og slett ikke noe øyeblikk der «jeg ble med».
- Kurs
- Middag
- Ansvar
- Flytting
Etter et år eller to har kjeden gjort sitt: Nesten alle du står nær, er i gruppen, gruppen styrer dagsplanen din, og noen ganger er både jobb og bolig der også.
Å gå krever ett «nei» - og hele prisen på én gang
Å gå betyr å miste omgangskretsen, rutinene, rollen og svaret på hva alt dette skulle være godt for, på én dag. Å bli med ble fordelt over måneder og delt opp i titalls uskyldige ja. Å gå legger fram hele regningen på én gang.
I tillegg kommer to ting til. I noen grupper blir den som går, regnet som en forræder: Tidligere venner slutter å snakke med henne, noen ganger også slektninger - dermed inngår også familien i prisen for å gå. Og jo flere år som er investert, desto dyrere er det å innrømme at de ble investert forgjeves. Tvil har dessuten en ferdig forklaring: «en prøvelse», «stolthet», «du blir påvirket utenfra». Psykiateren Robert Lifton beskrev slike formler som ord som stanser tanken i stedet for å åpne den.
Det blir ikke lettere med én gang etterpå
Døren er likevel ikke låst. Sosiologen Eileen Barker, som observerte en ny religiøs bevegelse fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1980-tallet, fant at de fleste som sluttet seg til gruppen, gikk av seg selv i løpet av ett eller to år - uten redningsaksjoner og bortføringer. Men det føles sjelden som frihet: Sammen med gruppen forsvinner rutinene, omgangskretsen og et tydelig bilde av verden, og en stund er det tomt i stedet.
Oftest kommer ikke lettelse rett etter at du har gått, men nummenhet: Beslutningen er tatt, men et nytt liv er ennå ikke bygget opp.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Kriminalitet → Sekter og kulter»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Robert Lifton, «Thought Reform and the Psychology of Totalism» (1961) - om språk som stenger tanken
- Eileen Barker, «The Making of a Moonie» (1984) - om hvor mange som gikk av seg selv
- konsistensprinsippet er beskrevet av Robert Cialdini