Hvorfor komplimenter ikke fester seg
Noen sier til deg «du gjorde en kjempebra jobb» - og en time senere er det borte. Det handler ikke om utakknemlighet. Hjernen sammenligner det nye budskapet med det den allerede vet om deg, og hvis det ikke stemmer, er det enklere å forklare bort budskapet enn å skrive om bildet: Han var høflig, han så ikke utkastene, han måtte bare si noe.
Dette kalles selvbekreftelse: Det vante bildet du har av deg selv, holder seg bedre enn noe hyggelig. Ros fester seg best der du allerede er trygg, og dårligst der du trenger støtte mest. Av samme grunn løfter det ikke humøret til personer med lav selvfølelse å gjenta setninger som «jeg er fantastisk»: I ett eksperiment var humøret deres faktisk enda dårligere etterpå enn hos dem som ikke gjentok noe.
Det finnes ingen strenge målinger av hva som skjer med et kompliment det første sekundet. Andelene nedenfor er ikke forskning, bare en illustrasjon: Se hvilken reaksjon som er din.
Hva gjør du med ros det første sekundet?
Ros for å være smart fungerer som en betingelse
Den andre grunnen er mer alvorlig. «Du er smart», «du er talentfull» høres ut som en gave, men fungerer som en betingelse. Hvis du er smart fordi det gikk bra, vil konklusjonen neste gang det ikke går bra, handle om deg og ikke om oppgaven. Verdien din blir ustabil: Den stiger og synker sammen med resultatet. Denne typen selvfølelse kan være høy, men den er avhengig - og du må hele tiden holde den oppe.
I eksperimenter av Carol Dweck og kollegene hennes fikk barn ulik ros etter at de hadde løst oppgaver. De som fikk ros for intelligens, ble senere tiltrukket av oppgaver de var sikre på å klare, og etter et nederlag presterte de dårligere. De som fikk ros for innsats, valgte oftere en vanskeligere oppgave. Mønsteret ble gjentatt i ulike studier, men hvor sterk effekten blir, avhenger av utvalget.
«Du er smart og flink.» En dom over hele deg - god, men skjør. Den neste feilen opphever den.
«Du skrev dette om tre ganger og fikk det til.» Beskriver det du gjorde. En feil opphever ingenting - den er bare neste steg.
Forskjellen handler ikke om høflighet, men om hva som blir igjen inni deg. Fra den første setningen tar du med deg en merkelapp som du nå må forsvare. Fra den andre får du en beskrivelse av noe du kan gjenta.
Selvfølelsen vokser ut fra det andre: fra oppsamlede beviser på at du takler ting. Andres tro på deg kan ikke erstatte det - den sier mer om den som snakker, enn om deg. Selve mekanismen kommer tydelig fram i forskningen, men hvor sterkt ros påvirker selvfølelsen, er omstridt: Tallene varierer mye fra studie til studie.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Selvfølelse»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- J. Wood, E. Perunovic og J. Lee, Psychological Science, 2009 - positive selvutsagn og humør hos personer med lav selvfølelse. C. Mueller og C. Dweck, Journal of Personality and Social Psychology, 1998 - ros for intelligens og innsats