Slik ble det målt
Deltakerne ble bedt om å hjelpe: Noen fikk høre historien om ett barn, med navn og bilde, andre hørte om millioner av mennesker i nød, og en tredje gruppe fikk se begge deler. Forskerne sammenlignet hvor mye folk var villige til å gi.
Det mest uventede resultatet kom fra den tredje gruppen. Å legge statistikk til historien om ett barn styrket ikke responsen, men svekket den. Tallene så ut til å slå av medfølelsen folk allerede følte for en konkret person.
En forklaring er at medfølelse fungerer gjennom mentale bilder. Du kan se for deg én person: ansiktet, rommet og dagen hennes. Du kan ikke se for deg en million mennesker, så et abstrakt begrep erstatter bildet, og det følelsesmessige systemet reagerer ikke på det.
Effekten av det identifiserbare offeret: gjentas i ulike oppsett
Hva følger av dette
Den første praktiske konsekvensen er at alle innsamlingsaksjoner bygges rundt én historie. Det er ikke manipulasjon for manipulasjonens skyld, men den eneste måten å trenge gjennom ufølsomheten overfor tall på.
Den andre konsekvensen er mer ubehagelig. Viljen vår til å hjelpe henger dårlig sammen med omfanget av katastrofen. En hendelse som rammer millioner, kan utløse mindre respons enn ett menneskes skjebne, og fordelingen av hjelpen blir urettferdig.
Derfor anbefaler forskere på dette feltet følgende: Når begrenset hjelp skal fordeles, bør du stole på beregninger i stedet for styrken på responsen. Følelsen forteller deg hvem du har lyst til å hjelpe, men ikke hvor hjelpen trengs mest.
Det er også verdt å merke seg den andre siden. Evnen til å reagere på én person er ikke en feil, men selve grunnlaget for at hjelp i det hele tatt er mulig. Problemet ligger ikke i evnen, men i forsøket på å bruke den når det dreier seg om tusenvis.
Det finnes også en motsatt metode som noen ganger prøves: å vise én person som representant for mange. Den fungerer ujevnt, fordi omtale av omfanget bringer tilbake den samme ufølsomheten overfor tall.
Forskere peker også på følelsen av avmakt. Når katastrofen ser for stor ut, kan du begynne å tenke at bidraget ditt ikke vil forandre noe, og det reduserer også viljen til å hjelpe.
Hvordan endrer viljen til å hjelpe seg når antallet ofre øker?
Hva skjer når statistikk legges til historien om én person?
Kilder
- Nedgangen i viljen til å hjelpe når antallet ofre øker, er beskrevet i forskning på beslutningspsykologi. Å legge statistikk til historien om én person reduserte responsen
Neste i serien «Empati»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
