Hva empati består av
Ett ord rommer tre forskjellige ting. Den første er en reaksjon: Du blir urolig når noen i nærheten har det vondt. Den andre er presisjon: Du gjetter riktig hva som skjer med personen akkurat nå. Den tredje er viljen til å gjøre noe med det. De henger bare løst sammen. Du kan kjenne andres smerte sterkt, men likevel ta feil av årsaken gang på gang og trøste på feil måte.
Det diskuteres hvor mye som er medfødt, men størrelsesordenen er den samme. Tvillingstudier anslår omtrent en tredjedel av forskjellene, mens analyser av felles genetiske varianter anslår rundt en tidel. Selv med det høyeste anslaget skyldes to tredjedeler av variasjonen erfaring, miljø og vaner.
høyeste anslag for arvelighetens bidrag til forskjeller i empati
Hvorfor «sett deg i den andres sted» nesten ikke hjelper
Det er det vanligste rådet, og det fungerer dårligst når det blir testet. I en serie på 25 eksperimenter skulle deltakerne gjette partnerens følelser, meninger og noen ganger om partneren løy. Én gruppe ble først bedt om å sette seg i den andres sted, mens den andre ikke fikk denne beskjeden. Presisjonen til den første gruppen ble ikke bedre, og ble noen ganger dårligere: Forestillingen erstattet ikke en virkelig person, men din modell av denne personen.
Noe annet hjalp: ikke å ta den andres perspektiv, men å få det. Presisjonen økte i ett tilfelle: når personen hadde mulighet til å spørre og høre svaret. Det høres nesten fornærmende enkelt ut, men det er her den trenbare ferdigheten ligger.
- Legg merke til
- Gjett
- Spør
- Avklar
Det du trener på, er ikke følsomhet, men vanen med å la en gjetning forbli en gjetning. Du vil fortsatt danne deg et bilde av en annens tilstand på et brøkdels sekund, for hjernen din kan ikke gjøre det på noen annen måte. Forskjellen ligger i det som skjer etterpå: Behandler du denne versjonen som et faktum, eller stiller du et kort spørsmål og justerer den?
Empatien synker når du har det travelt
Det finnes også en ubehagelig del av svaret. I et kjent eksperiment ble studenter sendt fra én bygning til en annen for å holde en preken, noen av dem om den barmhjertige samaritan. På veien lå en person i passasjen og stønnet. Temaet for prekenen hadde nesten ingen betydning. Noe annet hadde betydning: om studenten hadde fått beskjed om at hun var forsinket. Utvalget var lite, rundt 40 personer, men andelen som stoppet, endret seg kraftig.
Konklusjonen er enkel: Evnen din til å reagere er ikke jevnt fordelt i deg. Den svekkes når du har det travelt eller har ti ting i hodet. Å utvikle empati betyr ikke bare å øve på spørsmålet, men også å velge et tidspunkt der du har nok oppmerksomhet til svaret.
Hva hjelper best for å forstå en annens tilstand mer presist?
Hvorfor bør du ikke starte en viktig samtale i farten?
Kilder
- Basert på: Warrier et al., Translational Psychiatry, 2018 - empatiens genetikk
- Eyal, Steffel, Epley, Journal of Personality and Social Psychology, 2018 - en serie eksperimenter om perspektivskifte
- Darley, Batson, 1973 - eksperimentet om tidspress
Neste i serien «Empati»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
