Hjernen sammenligner fordi målestokken mangler
Du kan ikke vite ut av det blå om du mestrer det du står i. Det finnes ikke noe termometer som viser «normalt tempo», «normal mor» eller «normal fagperson». I 1954 formulerte psykologen Leon Festinger en enkel tanke: Der det ikke finnes noe objektivt mål, bruker mennesker andre mennesker som målestokk. Siden har dette vært en av de mest solide ideene i sosialpsykologien.
I seg selv er dette ikke giftig. Å sammenligne seg med en som allerede kan det du holder på å lære, fungerer som en veiviser: Hvis hun fikk det til, finnes det en vei. Men den samme mekanismen snur så snart personen overfor deg begynner å virke som om hun er laget av et annet stoff. Da slutter suksessen hennes å være et bevis på at det er mulig, og blir et bevis på at du ikke er god nok.
Det handler ikke om personen overfor deg, men om hvorvidt du ser veien hennes som mulig for deg. Den samme prestasjonen hos en annen kan gi deg krefter eller ta dem fra deg, avhengig av hvor på denne skalaen du plasserer henne.
Hvorfor sosiale medier ødelegger denne målestokken
Naboen så du som et helt menneske: både den gode uka og den da hun ikke gikk ut av huset. Nyhetsstrømmen din viser bare toppene, og ikke for én person, men for hundrevis på én gang. Du sammenligner din vanlige tirsdag med den beste dagen til alle du kjenner. Forholdet nedenfor er en illustrasjon, ikke statistikk.
Av 10 personer du kjenner, hadde 2 en god dag, og det er akkurat de som dukker opp i nyhetsstrømmen din
Derfra kommer følelsen av at det bare er du som blir hengende etter. De 8 andre, som hadde en vanlig eller vanskelig dag, la bare ikke ut noe. Du sammenligner deg ikke med mennesker, men med utstillingsvinduet deres, og taper per definisjon fordi du kjenner hele baksiden av ditt eget liv.
Hvor hardt dette rammer selvfølelsen, er et tilfelle der det er ærligere å si «det er ikke helt klart». Man finner jevnlig en sammenheng mellom tid i sosiale medier, sammenligning og nedstemthet, men den er hovedsakelig korrelasjonell: Vi vet ikke om nyhetsstrømmen gjør humøret dårligere, eller om man blar lenger når man har det dårlig. I eksperimenter finner man en effekt, men den er liten og gjelder ikke alle, og dokumentasjonen er middels sterk. Se derfor på den som en retning, ikke som en målt størrelse.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Selvfølelse»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Leon Festinger, «A Theory of Social Comparison Processes», Human Relations, 1954
- oversikt over sammenhengen mellom sosiale medier og velvære: Verduyn et al., Social Issues and Policy Review, 2017