Derfor viser banken deg hvordan ansiktet ditt kan se ut som gammel

Når du tenker på deg selv om tretti år, aktiveres de samme områdene i hjernen som når du tenker på en fremmed. På dette nivået er forskjellen mellom «meg nå» og «meg senere» nesten like stor som forskjellen mellom «meg» og «noen andre».

Det forklarer den evige utfordringen med sparing. Å legge penger til side betyr å gi dem til en person du knapt kan se for deg, og som du ikke føler særlig medfølelse med. Å bruke dem i dag betyr å glede deg slik du er nå, en person du kjenner og forstår.

Deltakerne fikk se et bilde av seg selv som var gjort eldre ved hjelp av et dataprogram, og fikk samhandle litt med bildet i et virtuelt miljø. Deretter fikk de et vanlig spørsmål: Hvordan skulle en tenkt sum fordeles mellom dagens forbruk og sparing?

De som så det eldre ansiktet, sparte merkbart mer enn de som så sitt vanlige ansikt. Effekten kom ikke av overtalelse eller beregninger, men av at den abstrakte figuren fra fremtiden plutselig fikk et ansikt.

Metoden har spredd seg til økonomiapper: Noen viser et eldre portrett eller beskriver en dag om tretti år i detalj. En viktig presisering: Forsøkene var små, effekten ble målt rett etter at bildet var vist, og langsiktige konsekvenser er nesten ikke undersøkt.

Den samme mekanismen forklarer det å utsette ting generelt. Oppgaven for neste uke blir overlatt til den fremtidige deg, som i hodet ditt er energisk, fri og full av krefter. Når fristen nærmer seg, blir det tydeligere at hun er den samme personen, med de samme omstendighetene.