Hvem startet egentlig hekseprosessene
De fleste rettssakene i Europa foregikk ikke i kirkelige, men i vanlige verdslige domstoler, og de begynte med en klage. Ikke ovenfra, men fra siden: En nabokvinne kom og sa at buskapen hennes hadde vært syk i to år, og at denne kvinnen var skyld i det. Profesjonelle etterforskere kunne være mer skeptiske enn landsbyfolk: Etter en omfattende sak i 1610 skjerpet den spanske inkvisisjonen kravene til bevis, og henrettelser for hekseri tok nesten slutt der.
Historikere som studerte engelske rettssaker fra 1500- og 1600-tallet, la merke til et tilbakevendende mønster. Det gjentok seg så likt at det fikk et navn: modellen med den avslåtte forespørselen.
Forespørselen. En fattig nabokvinne kommer for å be om melk, salt eller en plass ved ilden.
Avslaget. Hun blir avvist og går sin vei mens hun mumler noe for seg selv.
Ulykken. Noen uker senere blir et barn sykt, eller en ku faller om.
Angivelsen. Husbonden går til dommeren og navngir kvinnen han avviste.
Det som skjer videre, handler ikke om logikk, men om ubehag. Den som avslo, husker at han oppførte seg som en dårlig nabo: Det ble regnet som en plikt å hjelpe fattige, og den plikten brøt han. Anklagen snur rollene - nå er det hun som er skyldig. Modellen beskriver engelske landsbyer godt, men byprosessene i Tyskland dårligere.
Hvorfor var det akkurat denne kvinnen
En angivelse kom sjelden plutselig. Protokollene viser at en krangel ofte hadde pågått i årevis da klagen kom: en gammel strid om en grense, et ondsinnet ord i en begravelse. Et rykte ble bygget opp over lang tid; anklagen ga det bare et navn. De som hadde vanskeligere for å forsvare seg, ble rammet: Historikere anslår at omtrent 3 av 4 av de anklagede var kvinner, ofte eldre og avhengige av andres velvilje.
Sammenhengen mellom krangelen og ulykken bygget bare på tidspunktet. Ingen undersøkte hvorfor kua døde - det var nok at det skjedde etterpå. Og jo færre dager som hadde gått, desto mindre tvil var det.
Et mønster, ikke en opptelling: Jo lenger tid det er mellom ulykken og krangelen, desto svakere blir utsagnene om at «det var hennes skyld».
En annen motor ble satt i gang i retten. Under tortur spurte man den anklagede kvinnen hvem hun hadde sett i nærheten - og hun nevnte personer hun selv hadde vært i konflikt med. Én angivelse ble til et dusin: I tyske byer på slutten av 1620-tallet kom sakene i bølger, helt til listene omfattet mennesker fra byens elite.
Hvorfor bølgen av angivelser ebbet ut
Masseprosessene tok ikke slutt fordi folk sluttet å tro på skadevoldende magi - de trodde på det lenge etterpå. De tok slutt der den lokale domstolen ikke lenger var siste instans. Parlementet i Paris sørget for at dødsdommer for hekseri ble anket dit, og opphevet de fleste av dem. Overprøving ovenfra, begrensning av tortur, strenge beviskrav - og naboklagen ble igjen en nabokrangel.
topp 1560-1630
Antall prosesser per år: topp mellom 1560 og 1630
Hvorfor kunne en nabokvinne bli anklaget for hekseri etter en avslått forespørsel?
Hva bidro til å stanse bølger av hekserianklager?
Kilder
- Anslagene over antall rettssaker og henrettelser bygger på Brian Levacks oversiktsarbeider
- modellen med den «avslåtte forespørselen» bygger på forskning av Keith Thomas og Alan Macfarlane
- praksisen til Parlementet i Paris bygger på studier av ankesakene der
Neste i serien «Inkvisisjonen»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
