Det handler ikke om likegyldighet, men om matematikk
Historien om drapet på Kitty Genovese i New York i 1964 ble lenge fortalt slik: Dusinvis av naboer hørte skrik, og ingen ringte politiet. Senere ble saken undersøkt nærmere - det var færre vitner, noen forsto ikke hva som skjedde, og noen ringte likevel. Avisversjonen viste seg å være overdrevet, men den satte i gang en rekke eksperimenter, og resultatene står seg fortsatt.
I 1968 plasserte to psykologer studenter i hvert sitt rom og lot dem snakke sammen over et samtaleanlegg. På et tidspunkt begynte én stemme å simulere et anfall. Bare én ting endret seg: hvor mange deltakeren trodde hørte det samme. Her er andelen som gikk ut for å hente hjelp.
Folk ble ikke verre av at andre var til stede. De nølte lenger og stivnet oftere. De som aldri gikk ut for å hente hjelp, sa ikke senere at de hadde bestemt seg for å ikke hjelpe - de sa at de rett og slett ikke klarte å bestemme seg.
Fem trinn fra «så» til «hjalp»
Psykologer brøt hjelpehandlingen ned i fem valg på rad. Du kan falle av på hvilket som helst av dem - og da kommer du rett og slett aldri til siste steg.
- Hjalp
- Vet hvordan
- Mitt ansvar
- Nød, ikke opptrinn
- La merke til
Du avgjør ikke én gang om du skal hjelpe eller ikke - du avgjør fem ganger, og du kan sette deg fast på hvilket som helst trinn. En folkemengde påvirker to ting samtidig: «mitt» blir til «noens andres», og de rolige ansiktene rundt deg antyder at ingenting alvorlig skjer.
Hvorfor gata nesten alltid virker uklar
Et skrik kan være en krangel mellom kjærester. En person som vakler, kan være beruset eller i nød. Vi tolker andres reaksjoner som ledetråder, og de tolker våre: Alle er rolige - da er alt sikkert i orden. Det mest ubehagelige er at andres stillhet ser ut som informasjon, selv om det er den samme rådvillheten som din. Dette kalles pluralistisk ignoranse.
Det finnes også en annen side. Da forskere gikk gjennom opptak fra gatekameraer i tre byer og så på virkelige konflikter, grep noen inn i omtrent 9 av 10 tilfeller - og jo flere mennesker som var i nærheten, desto større var sjansen for at noen grep inn. En handlingslammet folkemengde er ikke regelen, men et særtilfelle, og det skyldes én ting: en uklar situasjon. Tilskuereffekten er sterk når det er uklart hva som skjer, og forsvinner nesten når det er tydelig for alle at noen er i nød.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Massepsykologi»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Darley & Latané, Journal of Personality and Social Psychology, 1968
- Fischer et al., Psychological Bulletin, 2011 - metaanalyse av tilskuereffekten
- Philpot et al., American Psychologist, 2019 - opptak fra gatekameraer i Amsterdam, Lancaster og Cape Town
- Manning, Levine & Collins, American Psychologist, 2007 - gjennomgang av Genovese-historien