Hvorfor en dag på Merkur er lengre enn et år

Én rotasjon rundt sin egen akse tar nesten 59 jorddøgn. Én runde rundt Solen tar rundt 88 døgn. Mens planeten roterer rundt seg selv, rekker den å flytte seg merkbart langs banen sin, og derfor kommer Solen tilbake til samme sted på himmelen mye senere.

Her oppstår en merkelig ting som er vanskelig å få hodet rundt. En soldag der varer i to år. En person som sto på overflaten, ville feiret nyttår to ganger uten å se en eneste solnedgang.

Planeten ligger nær Solen, og tidevannskreftene bremset rotasjonen over milliarder av år. Vanligvis ender en slik oppbremsing med at himmellegemet alltid vender samme side mot stjernen sin, slik Månen gjør mot Jorden.

Her ble det annerledes. Banen er svært elliptisk, og derfor viste et annet forhold seg å være stabilt: 3 rotasjoner rundt egen akse for hver 2. runde rundt Solen. Denne kombinasjonen er også stabil, men forekommer sjeldnere.

Feilen holdt seg i nesten et århundre, og det var en forståelig grunn til det. Det er vanskelig å observere overflaten gjennom et teleskop: Planeten er alltid nær Solen på himmelen. Astronomene så lignende detaljer på lignende tidspunkter og trakk en rimelig, men feil konklusjon.

På grunn av den langsomme rotasjonen og mangelen på atmosfære er temperaturforskjellen der enorm: den solbelyste siden er varmere enn en stekeovn, mens nattsiden er kaldere enn noe som finnes på Jorden. Samtidig ser det ut til at is overlever i kratere nær polene som alltid ligger i skygge.