To ulike spørsmål
Det første spørsmålet er: Hvor sjelden forekommer et slikt bevis hos en tilfeldig person? Det andre er: Hvor sannsynlig er det at denne personen er uskyldig når beviset er funnet? Svarene sammenfaller bare når den mistenkte er valgt på forhånd, ikke tilfeldig.
La oss se på tallene. La oss si at et kjennetegn finnes hos 1 person av 1 million, og at det bor 10 millioner mennesker i byen. Da finnes det omtrent 10 slike personer. Treffet snevrer inn gruppen til 10 personer, men beviser ikke at én av dem er skyldig.
Oppgi hvor sjeldent beviset er. 1 sjanse av 1 million. Det høres ut som en dom.
Glem størrelsen på gruppen. Hvor mange personer kunne ha blitt mistenkt? Jo større gruppen er, desto flere tilfeldige treff finnes det.
Bytt om på spørsmålet. Bevisets sjeldenhet fremstilles som sannsynligheten for uskyld. Det er to ulike størrelser.
La tallet avgjøre saken. Juryen hører et selvsikkert tall og oppfatter det som et bevis.
Navnet er knyttet til påtalemyndigheten av en grunn: Det gagner den når bevisets sjeldenhet høres ut som et bevis på skyld. Men hvem som helst kan gjøre denne feilen, også forsvaret, hvis det snur sannsynlighetene til sin fordel.
Hvis et treff forekommer 1 gang av 1 million, er skylden bevist.
Det sier bare hvor sjeldent kjennetegnet er. Konklusjonen avhenger også av hvor stor gruppen av mistenkte er, og hva man vet utover dette beviset.
En kjent sak
I Storbritannia ble en mor anklaget for dødsfallene til 2 spedbarn. En ekspert sa at sannsynligheten for 2 tilfeldige dødsfall i en slik familie var 1 sjanse av 73 millioner. Tallet gjorde et sterkt inntrykk, og dommen ble fellende.
Beregningen inneholdt 2 feil. Sannsynlighetene ble multiplisert som om de var uavhengige, selv om tilfeller i én familie kan ha en felles årsak. Og viktigst av alt: De ble ikke sammenlignet med sannsynligheten for alternativet - at moren hadde begått et dobbeltdrap, noe som også er svært usannsynlig.
Dommen ble senere opphevet, og statistiske organisasjoner fordømte offisielt denne måten å beregne på. Saken ble et klassisk eksempel på hvordan et overbevisende tall kan lede retten bort fra det vesentlige.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Kriminalitet → Etterforskning og bevis»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Saken mot Sally Clark, som ble dømt i 1999 og frikjent i 2003, ble et klassisk eksempel på feil bruk av sannsynligheter i retten. Det statistiske fagmiljøet kritiserte offentlig beregningen som ble lagt fram