Dette vet man sikkert
Radiokarbondatering plasserer pergamentet i første halvdel av 1400-tallet, og blekket stemmer med perioden. Boken er altså virkelig gammel, og teorien om at den ble forfalsket senere for å selges, faller bort.
- 1400-talletDateringen plasserer pergamentet i første halvdel av århundret.
- 1600-talletDet finnes brevveksling om det: Allerede da prøvde man å lese det, uten å lykkes.
- 1912En antikvarisk bokhandler kjøper manuskriptet i Italia, og det får navnet hans.
- I dagDet oppbevares i et universitetsbibliotek, er skannet og tilgjengelig for alle.
Innholdet deles inn i avsnitt etter tegningene: planter, astronomiske sirkler, bad med figurer og sider som ligner på oppskrifter. Ingen av plantene er med sikkerhet identifisert som en virkelig art.
Hvorfor ingen kan lese det
Teksten oppfører seg merkelig. På noen statistiske områder ligner den et naturlig språk: Ord gjentas etter mønstre som ligner dem i vanlige tekster. Men på andre områder ligner den ikke på noe kjent.
Det finnes for eksempel nesten ingen tilfeller der et ord gjentas med ett ord imellom, og svært få rettelser: Den som skrev teksten, gjorde ikke en eneste feil. Noen ord forekommer bare i én del, mens andre står tre ganger på rad, noe som nesten aldri skjer i språk.
Manuskriptet er allerede tydet flere ganger.
Påstander om en løsning dukker opp jevnlig, nesten hvert år. Ingen har tålt nærmere granskning: Den foreslåtte tolkningen fungerer vanligvis i noen få linjer og faller sammen i resten av teksten.
Teorien om at det er en meningsløs rekke tegn laget for salg, lever også videre. Svakheten er den samme: Tekstens statistikk ligner for mye på et språk, og det ville ikke vært enkelt å lage en slik forfalskning på 1400-tallet.
Man har også prøvd maskinelle metoder. Programmene finner en struktur som ligner et språk, men blir ikke enige om hvilket språk den ligner på, og resultatene avhenger i stor grad av forskerens utgangsantakelser.
En annen utfordring er at det bare finnes én tekst. For å tyde en tekst trenger man vanligvis et annet dokument med samme innhold på et kjent språk, og her finnes det ingenting å sammenligne med.
Hva vet man sikkert om manuskriptet?
Hvorfor godtas ikke påstander om at teksten er tydet?
Kilder
- Radiokarbondatering av pergamentet plasserer det i begynnelsen av 1400-tallet
- tekstens statistiske egenskaper ligner delvis på et naturlig språk, men ingen foreslått tydning er blitt godtatt av fagfolk
Neste i serien «Mysterier og gåter»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
