Hva skjer med kroppen uten mat

Det raske lageret ditt varer omtrent en dag. Det er glykogen - sukker pakket sammen i leveren og musklene. Glykogenet i leveren brukes opp først, i løpet av et døgn uten mat, og raskere hvis du gikk mye og frøs den dagen. Muskelglykogenet går ikke inn i et felles lager: En muskel kan bare bruke sitt eget glykogen og kan ikke slippe det ut i blodet.

Vann forsvinner sammen med sukkeret: hvert gram glykogen holder på omtrent tre gram vann. Derfor viser vekten et hyggelig tall de første dagene, uten at det har noe med fett å gjøre. Dette vannet kommer tilbake med det første måltidet.

Så kommer den egentlige utfordringen: hvordan hjernen skal få energi. Den bruker omtrent en femtedel av all energi i hvile, går nesten utelukkende på glukose og kan ikke bytte til fett - fettsyrer kommer nesten ikke gjennom blod-hjerne-barrieren.

De første to-tre døgnene lager leveren glukose av det den kan, blant annet av aminosyrer - altså fra muskler. Hvis dette fortsatte, ville et menneske bryte ned seg selv på bare noen uker. Derfor starter leveren et annet verksted: Den gjør fett om til ketonlegemer, et drivstoff som kan komme inn i hjernen. Etter omtrent et par uker dekker ketonene rundt to tredjedeler av hjernens behov, og nedbrytningen av muskler går merkbart saktere.

Hva som skjer ved langvarig matmangel, vet vi fra Ancel Keys' Minnesota-eksperiment: I 1944-1945 levde trettiseks frivillige i et halvt år på omtrent halvparten av den vanlige kosten. Kroppene deres gikk ikke bare ned i vekt - de skrudde ned alt som kunne dempes.

De frøs i et varmt rom, beveget seg sakte, mistet interessen for andre mennesker og snakket stort sett om mat: De samlet oppskrifter og studerte menyer i timevis. Personligheten deres hadde ikke forandret seg: På sultekost snevret hjernen inn oppmerksomheten til én oppgave. De kom seg sakte: Selv etter flere måneder med normal mat klarte mange fortsatt ikke å bli mette.