Stormen som er eldre enn alle som har sett den
Flekken har blitt observert sammenhengende siden omtrent 1830-tallet. Astronomer på 1600-tallet beskrev også en mørk formasjon i det samme beltet, men om det var den samme virvelen eller en forgjenger, diskuteres fortsatt: Oppholdet i nedtegnelsene er for langt.
En orkan på jorda varer i dager, høyst uker. Den henter energi fra et varmt hav, og så snart den beveger seg over land, mister den drivstoffet sitt og brytes opp mot terrenget. Jupiter har ikke noe terreng i det hele tatt: ingen kyst, ingen fjell og ingen friksjon mot en fast overflate.
Dybden har også noe å si. En orkan på jorda har en bunn: havet under, lufta over og en hel struktur som er rundt 15 kilometer tykk. Virvelen på Jupiter går hundrevis av kilometer ned og har en langt større masse. Noe så massivt kan verken settes raskt i spinn eller stoppes raskt: Det har for mye bevegelsesmengde.
Hvorfor tar den ikke slutt
Flekken er klemt mellom to kraftige strømmer som går mot hverandre: én over og én under. De setter den i spinn som en blyant mellom håndflatene dine og hindrer den i å falle fra hverandre. I tillegg tar virvelen til seg små stormer som nærmer seg, og stjeler energien deres.
Likevel blir den mindre. På slutten av 1800-tallet var flekken omtrent tre ganger bredere enn den er nå, og sammentrekningen har økt de siste tiårene. Ingen tør å si hvor dette fører: kanskje mot at den forsvinner, kanskje mot en stabil, mindre størrelse.
En orkan tar ikke slutt av seg selv, men når den møter en kyst. Jupiter har ingen kyst.
Den røde fargen er for øvrig det man har dårligst forklaring på. Mest sannsynlig har det med kjemien i det øvre skylaget å gjøre, som belyses av solas ultrafiolette stråling. Fargen endrer seg over flere tiår: Flekken blekner noen ganger nesten til kremfarget, før den blir mørkere igjen.
Hvorfor faller den røde flekken på Jupiter ikke fra hverandre?
Hvorfor slukner ikke stormen på Jupiter som en orkan på jorda?
Kilder
- Størrelser og hastigheter - observasjoner fra Hubble-teleskopet og Juno-sonden, 2010- og 2020-årene. Forbindelsen mellom dagens flekk og beskrivelsene fra 1600-tallet er fortsatt usikker
Neste i serien «Naboene våre i solsystemet»
3 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
