Hovedpoenget i hver artikkel med to eller tre setninger. Vil du vite mer? Åpne artikkelen, den tar 2 minutter.
Lys slipper ikke ut av et svart hull fordi det er for langsomt, eller fordi noe holder det tilbake. Det beveger seg med vanlig fart - men bortenfor hendelseshorisonten leder alle veier ikke utover, men innover. Retningen «bort» finnes rett og slett ikke der.
Les artikkelenHendelseshorisonten er verken en vegg eller en overflate. Det er grensen der alle veier, også lysets, bare fører innover. Du kan krysse den uten å merke noe, men det er nesten umulig å se dette utenfra.
Les artikkelenDe vanlige dannes på en måte vi forstår: En massiv stjerne går tom for drivstoff, og kjernen kollapser. Men opphavet til kjempene i galaksenes sentre er fortsatt et åpent spørsmål - de er for massive og oppsto for tidlig.
Les artikkelenDet ærlige svaret er: Vi vet ikke. Ligningene fungerer fram til et visst punkt, og så slutter de å gi et meningsfullt resultat. Det vi vet, er hva som skjer på vei inn, og det er beskrevet ganske detaljert.
Les artikkelenEtt teleskop ville ikke vært nok: Vi trengte en antenne på størrelse med en planet. Den ble satt sammen av observatorier på ulike kontinenter, som observerte samme punkt samtidig.
Les artikkelenDet er en forutsigelse om at svarte hull ikke er helt svarte: De gløder svært svakt og mister derfor masse sakte. Den er foreløpig ikke bekreftet, fordi strålingen er så svak at den ikke kan skilles fra bakgrunnen.
Les artikkelenKalsiumet i knoklene dine og jernet i blodet ditt ble ikke skapt sammen med universet. Det ble smidd inne i stjerner - og først senere ble du til av dette materialet.
Les artikkelenDet finnes enormt mange stjerner, det har gått enormt lang tid, og etter grove beregninger burde vi ha støtt på spor etter fremmed liv. Det har vi ikke. Mange forklaringer er foreslått, og foreløpig er alle like plausible: Vi har ikke noe grunnlag for å velge mellom dem.
Les artikkelenVann er ikke viktig i seg selv, men som et medium der molekyler møtes og reagerer. I teorien kunne et annet flytende løsemiddel erstattet det - forskere diskuterer flytende metan eller ammoniakk - men hvert alternativ har viktige svakheter.
Les artikkelenDet finnes en formel som multipliserer flere faktorer: hvor mange stjerner som blir født, hvor mange som har planeter, og så videre. Den gir ikke noe svar, men viser nøyaktig hva vi ikke vet.
Les artikkelenIngen leter direkte etter organismer. De leter etter steder der vann kan forbli flytende, der det finnes en energikilde og karbon. Fire slike steder nevnes oftest, og på tre av dem er havet skjult under is.
Les artikkelenSpørsmålet høres enkelt ut: Det finnes ufattelig mange stjerner, tiden har vært mer enn lang nok, og noen burde vel allerede ha gitt lyd fra seg. Vi har ikke noe svar, men det finnes flere forklaringer - og alle er ubehagelige på hver sin måte.
Les artikkelenMed lukkede øyne i mørket ser besetningen korte lysglimt og striper. Det skyldes ikke tretthet: Ladede partikler fra kosmisk stråling passerer gjennom øyet og hjernen.
Les artikkelenI bane strekkes kroppen ut i løpet av noen dager - opptil 3 % av høyden: For en person som er 175 cm høy, er det rundt fem centimeter. Knoklene blir ikke lengre - ryggraden retter seg ut, og mellomvirvelskivene tar opp vann som kroppsvekten presser ut av dem på jorden. Hjemme går alt tilbake i løpet av noen dager.
Les artikkelenDet handler ikke bare om svake muskler. Etter måneder i vektløshet tilpasser vestibulærapparatet seg, væsken fordeler seg annerledes, og knoklene svekkes - og på jorda må du lære alt dette på nytt.
Les artikkelenI vektløshet bryter ikke kroppen sammen - den tilpasser seg raskt en verden uten «ned». Væske flytter seg til hodet, knokler og muskler mister belastning, og det indre øret blir uten holdepunkt. Det blir vanskeligst når tyngdekraften kommer tilbake.
Les artikkelenEn sovepose festes til veggen, og du kan sove stående, liggende og opp ned samtidig - det spiller ingen rolle. Det vanskeligste er noe annet: I løpet av et døgn er det seksten soloppganger på romstasjonen, så døgnrytmen må holdes på plass med rutiner og lys.
Les artikkelenDet er reisesyke i revers. I vektløshet slutter vestibulærapparatet å fortelle deg hva som er ned, mens øynene fortsetter å vise deg gulvet og taket - og hjernen reagerer på motsetningen med kvalme.
Les artikkelenMånen roterer rundt sin egen akse - den bruker bare nøyaktig like lang tid på det som på å gå rundt Jorden. Det er Jordens tidevann som har bremset den slik. Og fordi den vipper litt, får vi se ikke nøyaktig halvparten av overflaten, men omtrent 59 prosent.
Les artikkelenMånen trekker sterkere i den siden av jorda som vender mot den, enn i den motsatte siden. På grunn av denne forskjellen strekkes vannet til to buler - én på hver side av planeten. Jorda roterer under dem, og derfor kommer høyvannet 2 ganger i døgnet.
Les artikkelenMånen er for stor til å være en stein som ble fanget inn tilfeldig. Den beste forklaringen er at et legeme på omtrent størrelse med Mars traff den unge jorda for rundt 4,5 milliarder år siden, og at månen ble dannet av utkastede fragmenter.
Les artikkelenDet ligger mer enn hundre tonn menneskeskapte gjenstander på Månen: oppstigningstrinn, instrumenter, verktøy, flagg, søppelsekker og til og med en minneplate med navnene på de omkomne. Noe av dette fungerer fortsatt.
Les artikkelenNær horisonten ser månen enorm ut, mens den ser vanlig ut høyt på himmelen, selv om størrelsen på bildet er den samme. Denne persepsjonsillusjonen har vært kjent i tusenvis av år, og det finnes fortsatt ingen enkeltforklaring på den.
Les artikkelenMars er rød, ikke på grunn av varme, men på grunn av rust: Jern i bergartene reagerte med oksygen og dannet oksider, de samme forbindelsene som gir en rusten spiker fargen sin. Dette rustlaget er tynt, og under det er planeten mørkegrå.
Les artikkelenEn italiensk astronom beskrev fine linjer på Mars og kalte dem et ord som betyr vannløp eller kanaler. I engelsk oversettelse dukket det opp et ord som antydet menneskeskapte konstruksjoner - og i et halvt århundre ble Mars en planet med ingeniører.
Les artikkelenEt døgn på Mars er omtrent førti minutter lengre enn et døgn på jorda. En liten forskjell - helt til du må leve etter den: Roverteam gikk over til lokal tid og var etter et par uker fullstendig ute av takt med jorda.
Les artikkelenDen største utfordringen er ikke motorene. Vi kan komme oss dit: Fartøyer lander der jevnlig. Problemet er at mennesker må tilbringe måneder på reisen, tåle stråling, overleve landingen og så reise tilbake, uten nok drivstoff om bord til returen.
Les artikkelenJa, det var vann der - ikke bare pytter, men elver og innsjøer. Det var for omtrent 3-4 milliarder år siden. I dag kan ikke flytende vann bli værende på overflaten, men alt vannet er ikke borte: noe frøs, noe er bundet i bergarter, og noe forsvant ut i verdensrommet.
Les artikkelenFra midten av 1600-tallet forsvant solflekkene nesten helt i nærmere 70 år. Observatører førte registre og noterte bare noen få der det vanligvis var tusenvis. Dette sammenfalt med den kaldeste perioden under den lille istiden.
Les artikkelenEt solutbrudd er ikke en drivstoffeksplosjon. Solen roterer med ulik hastighet, og magnetfeltet tvinnes gradvis til stramme løkker. Når spenningen blir for stor, brister feltlinjene og kobles sammen igjen i en enklere form, mens energien som har samlet seg opp over flere uker, slipper ut på få minutter som lys, røntgenstråling og akselererte partikler.
Les artikkelenSolen brenner ikke - det er ingenting der som kan brenne, og det finnes ikke oksygen. I kjernen fusjonerer hydrogen til helium, og noe av massen blir til energi. Det overraskende er at kjernen avgir mindre varme per kubikkmeter enn kroppen din. Solen skinner fordi den har utrolig mange slike kubikkmetre.
Les artikkelenSola blåser hele tiden en strøm av ladde partikler ut i verdensrommet. Jordas magnetfelt avleder den, og som regel ender det med nordlys - men kraftige utbrudd kan ramme satellitter, kommunikasjon og strømnett.
Les artikkelenOm noen milliarder år vil Solen bruke opp hydrogenet i kjernen, svulme opp til en rød kjempe og sluke de nærmeste planetene. Men livet på Jorden blir umulig lenge før det: Solens lysstyrke øker gradvis allerede nå.
Les artikkelenLyset beveger seg raskt, men ikke øyeblikkelig. Mens det når fram til øyet ditt, går det tid, og du ser ikke det som skjer nå, men det som har skjedd. Fra Månen tar det brøkdeler av et sekund, fra Andromeda to og en halv million år.
Les artikkelenDet er luften, ikke stjernen, som skaper flimringen: Lag med ulik temperatur bryter lyset forskjellig. En stjerne er et punkt, så hele lysstrålen forskyves på én gang; en planet er en liten skive, så variasjonene i de ulike delene opphever hverandre.
Les artikkelenEn stjernes farge er overflatetemperaturen dens. En rød stjerne lyser ved rundt 3000 grader, en blå ved titusener. Den gule solen ligger nærmere den kjølige enden av skalaen enn du kanskje tror.
Les artikkelenEn stjerne begynner som en kald sky av gass og støv som trekker seg sammen under sin egen tyngdekraft. Når den trekker seg sammen, blir den varmere, og når sentrum blir varmt nok, starter reaksjonene, og skyen blir til en stjerne.
Les artikkelenTo ting blir igjen: en tett rest i sentrum og en sky av stoff som sprer seg utover. Hva som ender opp i sentrum - en kule av nøytroner eller et svart hull - avhenger av stjernens masse, mens skyen blir materiale for kommende stjerner og planeter.
Les artikkelenMerkur roterer sakte rundt sin egen akse, men farer raskt rundt Solen. Derfor går det rundt 176 jorddøgn fra soloppgang til soloppgang der, altså nøyaktig to lokale år.
Les artikkelenPluto har ikke endret seg og har ikke blitt borte. Det var definisjonen av en planet som ble endret, fordi man fant lignende himmellegemer utenfor Neptuns bane, og ett av dem viste seg å være minst like stort som Pluto. Valget sto mellom en ny regel og en stadig lengre liste over planeter.
Les artikkelenPå overflaten av Venus er det rundt +460 °C - varmere enn på Merkur, selv om Merkur er nesten dobbelt så nær solen. Det handler ikke om avstand, men om atmosfæren: Den gir et trykk på over 90 ganger jordas og består nesten bare av karbondioksid. Den slipper lys inn, men nesten ikke varme ut.
Les artikkelenRingene er isbiter som ikke kan samle seg til en måne. Så nær planeten river tyngdekraften enhver ansamling fra hverandre med større kraft enn ansamlingen klarer å holde seg sammen. I stedet for en måne får vi en roterende skive av fragmenter.
Les artikkelenAksen til Uranus heller nesten 90 grader, og planeten triller rundt i banen som et hjul i stedet for å snurre som en snurrebass. Mest sannsynlig skyldes det en kollisjon tidlig i historien: noe stort traff den unge planeten og veltet den.
Les artikkelenDen røde flekken er en storm som har virvlet lenger enn det har eksistert fotografier. Jorda får plass inni den, vinden langs kanten er sterkere enn i noen orkan, og det største mysteriet er ikke hvor den kom fra, men hvorfor den fortsatt ikke har tatt slutt.
Les artikkelenDet finnes ingen grense du kan lande på. Gassen blir tettere nedover uten noe plutselig skifte og går gradvis over til væske, og enda dypere til stoff som oppfører seg som et metall. En sonde ville sluttet å eksistere lenge før den møtte noe som lignet en overflate.
Les artikkelenHvis universet var uendelig, evig og uforanderlig, ville enhver siktlinje før eller siden ende ved en stjerne, og hele himmelen ville lyse som overflaten på sola. Den er mørk fordi universet har en begrenset alder, og lyset fra de fjerneste stjernene har rett og slett ikke rukket å nå fram.
Les artikkelenDet er ikke materie som flyr bort fra et punkt. Det er selve rommet mellom galaksene som utvider seg. Derfor har utvidelsen ikke noe sentrum: Fra enhver galakse ser bildet likt ut, som om alle de andre beveger seg bort.
Les artikkelenIfølge fysikkens ligninger skulle det ha blitt dannet like mye materie som antimaterie, og når de møtes, utsletter de hverandre. Da ville universet ikke ha sittet igjen med noe annet enn stråling. Vi eksisterer, så et sted må det ha vært en skjevhet. Ingen vet hvor den kom fra.
Les artikkelenAlderen beregnes på tre uavhengige måter: ut fra den eldgamle strålingen som er igjen fra det tidlige universet, ut fra ekspansjonshastigheten og ut fra alderen til de eldste stjernene. Alle tre gir rundt fjorten milliarder år, og dette samsvaret er hovedargumentet.
Les artikkelenDet ærlige svaret er at ingen vet, og at selve spørsmålet kanskje er feil stilt. Hvis tiden begynte samtidig med utvidelsen, har ordet «før» ganske enkelt ingenting å vise til. Det finnes hypoteser, men vi har foreløpig ingen måte å teste dem på.
Les artikkelenDet var ingen eksplosjon i vanlig forstand. Det fantes ikke et punkt i tomrommet som eksploderte, med fragmenter som fløy utover. Det var en svært varm og tett fase - overalt på én gang - etterfulgt av at avstandene mellom alt begynte å øke. En eksplosjon sprer seg gjennom rommet. Her er det selve rommet som vokser.
Les artikkelenUtvelgelsen av astronauter fungerer som en trakt: De fleste trinnene leter ikke etter styrker, men etter grunner til å si nei. Formelt ser de på utdanning, erfaring og kropp. Oftere er det noe annet som avgjør - om du kan jobbe side om side i et halvt år med mennesker du ikke kan dra hjem fra.
Les artikkelenKroppen bygges opp igjen gjennom et program som varer i flere uker. Det vanskeligste viser seg å være noe annet: å vende tilbake til et liv der du tar avgjørelsene selv, er omgitt av folkemengder og arbeidet du viet år til, allerede er over.
Les artikkelenDen største fienden på romstasjonen er smuler. I vektløshet faller de ikke ned, men flyr rundt og havner i utstyr og lunger. Derfor bygges menyen rundt mat som ikke smuler, og vanlig brød tas ikke med til stasjonen.
Les artikkelenDen vanligste aktiviteten er å se ut av vinduet. Det nevner nesten alle besetninger, og på romstasjonen finnes det en egen modul med store vinduer til dette. Resten ligner på fritid på jorda, bare i vektløshet.
Les artikkelenDette er navnet på et skifte i oppfatningen som astronauter som vender tilbake fra verdensrommet, forteller om: hele planeten i ett blikk, en tynn stripe atmosfære og et fullstendig fravær av grenser som en gang virket så viktige.
Les artikkelen
1500 artikler i 28 emner. En quiz etter hver, og alt du leser, bygger rekken og nivået ditt.