Hvordan begynte historien om Prometheus?
- AMed skapelsen av menneskene
- BMed bedraget under fordelingen av offeroksen
- CMed tyveriet av ilden
Svar: B. Gudene tok ilden fra menneskene som svar på dette bedraget, og tyveriet ble neste steg.
Ett spørsmål fra hver artikkel, med riktig svar og en kort forklaring. Vil du teste deg selv først? Skjul svarene.
Svarene er skjult: Trykk på et kort for å se svaret.
Svar: B. Gudene tok ilden fra menneskene som svar på dette bedraget, og tyveriet ble neste steg.
Svar: A. Narcissus kjente seg selv igjen, men speilbildet lovet fortsatt et svar uten et virkelig møte.
Svar: B. Han kunne ha dratt uten å røpe navnet sitt, men ropte det fra skipet som seilte bort, slik at kjempen kunne forbanne ham ved navn.
Svar: C. Dyreskikkelsen fungerer som forkledning og kamuflasje, og hjelper dessuten med å omgå en konkret hindring.
Svar: A. Versjonen med forvandling som straff dukker opp rundt syv hundre år senere.
Svar: A. Som oftest fulgte straffen etter at grensen mellom dødelig og gud ble overskredet, ikke etter at noen hadde skadet mennesker.
Svar: C. Øyet ble ikke ødelagt, men lagt igjen i brønnen som en gjenstand i bytte mot vannet med visdom.
Svar: B. Gudene truer med å ta livet av ham, men lar ham hver gang leve fordi de ikke kommer seg ut av vanskelighetene uten ham.
Svar: B. Dette er litteratur som skaper et bilde av fortiden, ikke et dokument.
Svar: B. I tidlige tekster er de dystre vesener som avgjør hvem som skal falle i kamp.
Svar: B. Røttene når ned til kildene, greinene holder himmelen oppe, og rundt det bebodde landet ligger en orm.
Svar: C. Etter brannen og flommen stiger en ny jord opp av havet, og de overlevende begynner livet på nytt.
Svar: A. Regn, en adresse og en kjent vei virker hverdagslige, mens bare den forsvunne passasjeren er umulig.
Svar: C. Et tomt hus krever en forklaring, mens hverdagslige grunner er kjedelige og ikke blir gjenfortalt.
Svar: C. Rykter fester seg til markedsledere: En kjede alle kjenner, gjør historien mer fristende å gjenfortelle.
Svar: A. Skaperen er kjent ved navn, og datoen er helt presis.
Svar: A. Denne henvisningen gir inntrykk av en kilde og gjør samtidig bekreftelse umulig.
Svar: B. Kilden er nær, men utenfor rekkevidde, så du kan ikke sjekke den, mens tilliten allerede er på plass.
Svar: C. Det avskiftede skinnet ligner en etterlatt kropp, og returen fra jorda ligner en retur fra de dødes verden.
Svar: C. Den fantes i malerier og på gravsteiner som et budskap til betrakteren: Livet er kort, så tenk over hva du bruker det til.
Svar: C. ∞-symbolet er en forkortelse for vekst uten grense, ikke navnet på et tall som eksisterer.
Svar: C. Sjøfolk mente at plystring kunne påkalle vinden, mens folketroen så det som en måte å kalle på onde ånder.
Svar: A. Overtro setter sjelden skriftlige spor: Den blir skrevet ned først etter at opphavet er glemt.
Svar: C. Tretten kommer etter det praktiske, komplette settet på tolv og blir til overs i kjent opptelling.
Svar: A. Ord kan tas tilbake, men det som er knust, kan ikke gjøres helt igjen, og dermed blir hendelsen ugjenkallelig.
Svar: C. Katter gikk lydløst om natten og adlød ikke mennesker, så de ble knyttet til frykten for onde krefter.
Svar: C. Hit hører også forestillingen om at ting som har vært i kontakt, forblir forbundet for alltid.
Svar: B. Mumien fungerte som en mellommann: Det hellige dyrets ånd skulle bringe bønnen videre til guddommen.
Svar: B. Ifølge egyptiske forestillinger var tingenes orden avhengig av at han utførte ritualene.
Svar: C. En falk betyr himmel og makt, en sjakal betyr kirkegård, og en ibis betyr regning og skrift.
Svar: A. Ka, ba, navnet, skyggen og hjertet oppførte seg forskjellig.
Svar: B. Man trodde at statuettene skulle svare og gå på arbeid i stedet hvis den døde ble kalt til å arbeide i det hinsidige.
Svar: C. Hjertet ble sett på som lageret for hukommelse, samvittighet og karakter - det vitnet om menneskets handlinger.
Svar: B. Det folkelige verdensbildet delte rommet inn i vårt og fremmed, og grensen mellom dem ble regnet som det mest urolige stedet.
Svar: A. Pausen hindret deg i å skynde deg enda lenger bort og hjalp deg å lytte etter klokker, bjeffing eller øksehogg.
Svar: C. Hytta står på grensen mellom verdener, og inngangen vender først mot de døde.
Svar: B. Man henvendte seg til ham som husets herre eller bestefar, satte frem mat og inviterte ham med når man flyttet.
Svar: B. De viste seg på åkrer og i trær, ikke nede i elvene.
Svar: B. Neseåpningen midt på ser ut som én eneste øyehule, og slike skaller ble funnet der folk fortalte om kykloper.
Svar: C. For en som aldri hadde sett en krokodille, var den en drage fra prekenene.
Svar: A. Ulike skapninger ble kalt «drager» og satt sammen av kjente farer - slanger, rovdyr, vann og knokler.
Svar: C. En uforklarlig knokkel, et fremmed dyr eller en avskriverfeil ga fortellerne materiale til en legende.
Svar: C. Den vestlige dragen er en motstander i en heltefortelling, mens den østlige er en kraft folk vender seg til med en bønn.
Svar: C. Døden ble forestilt som en reise, så den krevde transport, betaling til ferjemannen og ting å ta med.
Svar: A. For dem som hørte det den gangen, var det et landskap de kjente igjen, ikke en abstrakt metafor.
Svar: A. Etterlivet ble bygget av det velkjente: åkre, krigerflokker, embetsverk eller støvete land.
Svar: C. Forskjellen mellom rike og fattige graver på samme gravplass er en måte å måle ulikhet på.
Svar: C. Det var verken straff eller belønning: bare en tilværelse uten lidelse og mening.
Svar: A. Et mønster kan samsvare av mange grunner, mens en merkelig detalj nesten alltid peker mot et slektskap mellom historiene.
Svar: C. Et monster markerer grensen der det ukjente begynner, og dit det er best å ikke gå.
Svar: A. I myter blir usårbarhet skapt gjennom et ritual eller en avtale, og da blir det nesten alltid en åpning.
Svar: B. Det som testes, er ikke styrke eller klokskap, men viljen til å oppføre seg menneskelig når det ikke lønner seg.
Svar: C. Forbudet gjør handlingen dramatisk: Det brytes nesten uunngåelig, og det koster å krysse grensen.
Svar: C. I slike fortellinger kommer ild, fortellinger og håndverk gjennom regelbrudd.
Svar: B. Skaperen lager verden, mens kulturhelten skaffer ild, skrift eller korn og gir det videre til menneskene.
Svar: B. Derfor kan en helt være en halvgud, men også et vanlig menneske uten guddommelige forfedre.

I appen kommer en slik quiz etter hver artikkel, og alt du leser, bygger rekken og nivået ditt.